Iselinn Andersen - ☮

5 ting: nyttrsforsett


Ah, et nytt r! Tiden hvor positiviteten til et nytt og friskt kapittel er nok til ta livet av en. Neida, det er faktisk godt tenke p at man kan "begynne p nytt". Iallefall litt. Jeg liker faktisk nyttrsforsetter. Det er alltid viktig reflektere litt over hvem vi er som mennesker. N gr kanskje 99% av alle nyttrsforsett strake veien til helvete, men det er faktisk lov prve og drmme! I r har jeg satt meg litt annerledes ml enn fr, alts ikke disse "n-skal-jeg-begynne--trene-forsettene" men heller noe som faktisk er forhpentligvis gjennomfrbart. Bear with me, okay?


Dette er nok det aller viktigste nyttrsforsettet mitt. Jeg vil lre meg opp til rutiner, rutiner og atter rutiner. Selv om dette passer drlig med den jeg er som person s er dette noe jeg virkelig vil gjre. Kanskje funker det, kanskje ikke. Men jeg vet iallefall ikke om jeg ikke prver!

Jeg har ingen struktur, hverken i hodet eller rundt meg. N er det p tide skjerpe seg, haha. Jeg er jo (nesten) voksen n, s det er kanskje p tide klare ta i et skippertak i ny og ne. Jeg har aldri skjnt de som sier at de ikke kan slappe av med rot rundt seg.. Klarer det helt fint, jeg!


h, denne bloggen, denne bloggen. Jeg vil rett og slett gjre mitt beste for bli superstolt over hva jeg har laget! Jeg vil prve forbedre den og gjre den om til mitt livsverk! Haha, nei det blir kanskje litt dryt.

I fjor var nyttrsforsettet mitt spare p BSU. N som jeg har kjpt hus for de 100 kronene jeg klarte spare inn p BSUen i fjor (hahah!) s er det p tide gjre noe med konomien. Jeg har aldri i mitt liv levd p budsjett, men n skal jeg virkelig sette meg ned, lage punktliste og handle mat kun en gang i uken. Tjohei!

Hjemme hele dagen uten akademiske utfordringer kan fort gjre litt med selvflelsen nr det kommer til hjernekapasiteten for si det snn. Jeg vil gjerne prve lre noe nytt. Jeg snakker ikke om kvantefysikk eller Gresk, men prve lre meg litt smting om ting jeg allerede er interessert i. Nye Photoshopgreier kanskje? Eller en ny mte fotografere p? Mulighetene er mange.

Hva er dine nyttrsforsett?

Et oppgjr med min egen kjeft.


Baksnakking. Kjenner jeg blir kvalm og forbanna over tenke p hvor ofte jeg undvendig har snakket stygt om noen bak ryggen til dem. Hvorfor? Hvorfor er det s utrolig enkelt nr det egentlig burde vre fryktelig vanskelig. Hvorfor er det min rett snakke nedlatende om valg andre mennesker har tatt, bare fordi de velger gjre noe annerledes enn meg. Jeg er jo faktisk voksen n og jeg har alltid trodd at slike ting som baksnakking og nedlatende tale bare er noe pubertale jenter driver p med. Men jeg m si at der har jeg gtt p en smell! Jeg har aldri opplevd s mye drittslenging som foregr som n, og det aller, aller verste er at jeg sitter og gjr ingenting. Kanskje jeg til og med har en kommentar p lur selv? Fy faen, jeg blir s kvalm. Virkelig.

Det har seg slik at de vi nsker sre aller minst er de vi srer aller mest. Nemlig de som vi er aller mest glad i og som str oss aller nrmest. Vi vet jo alle hvor mye det srer bli fortalt at andre har diskutert dine valg, ditt liv og mten du sminker deg p og hvor kort den kjolen du hadde sist egentlig var. Hvorfor kan vi ikke bare holde kjeft egentlig, eller bare snakke med den det gjelder? Jeg vet at mitt syn p barn har blitt diskutert. Og det er jo absolutt ikke gy hre det. Jeg vet det har blitt diskutert om jeg er syk, eller bare lat. Og det srer skikkelig. S hvorfor holder vi p etter vi har kjent hvor vondt det gjr selv? Etter den ste kle kommer den sure svie. Men det betyr visst ikke s mye. Det gjorde det ikke for meg heller, helt til jeg faktisk satt meg ned og fant ut av hvor mye dritt jeg faktisk kan lure av meg.



Personlig liker jeg si at jeg ikke bryr meg om hva folk sier. Og det er jo sant. Til et visst punkt. Hva noen jeg knapt vet navnet p synes om min hrfarge bryr meg egentlig rett i rva. S naboen synes at jeg er et rasshl? Javel. Men nr det er de sre ting som blir diskutert i familien din eller i vennegjengen din at det begynner gjre vondt. Nr man er midt oppi diskusjonens hete tenker vi kanskje ikke over at det finnes en person dette gr ut over. Kanskje de til og med fr vite det? Kanskje ikke. Hva gjr egentlig mest vondt?

Jeg hadde aldri klart sende eller skrive noe slemt til noen p nettet. Ikke anonymt heller. S hvorfor klarer jeg gjre det uten et anonymt nick gjemme meg bak? Rart, det der. Jeg beundrer de som aldri sier noe stygt om noen. Iallefall ikke hele tiden. Jeg har derfor tenkt ta et oppgjr med meg selv og all den gallen jeg klarer spy ut. Neste gang jeg er i en forsamling hvor baksnakkingen bringes p bordet, skal jeg rett og slett bare ikke si noe og informere at jeg ikke nsker diskutere dette. Tror dere jeg kan klare det? Tror dere at dere kan klare det? Tenk s hyggelig en samtale blir, nr ikke det gr p bekostning av noen andres navn og rykte. N er det stopp, og jeg vil bli et forbilde for meg selv. Kommer jeg til feile? Garantert. Men uansett hva som skjer eller ikke skjer, s skal jeg bli mye mer obs p meg selv (og andre).

S, er du med meg?

10 ting jeg setter pris p


1. Nr folk ser deg som menneske og spr hvordan du har det. Og er genuint interessert i deg.

2. En kopp rykende varm sjokolade med et tykt lag snerk p toppen.



3. Kyss i nakken.

4. Flelsen du fr av ta et langt ndedrag ute nr det er kaldt.



5. Alle de fantastiske menneskene jeg kjenner.

6. Juletider.

7. Pusekattene mine som ligger opp magen min og maler (og sikler).



8. De nttebrune ynene til verdens herligste hund, Connie.

9. Hud som lukter sol.

10. Hver eneste dag.

Hva setter du pris p?

Keep calm, it's my birthday


Gratuleeeereer kjre Iselinnnnnn, haha neida. Joda. Jeg fyller nemlig 21 r i dag! Noe som er litt skummelt, siden n er jeg ikke lengre tjue, men "i tjuerene". Hres mye verre ut.. Det er utrolig merkelig, for jeg tar meg selv i tro at jeg er 15 r hele tiden. Invitert p fest? h, m sprre mamma! Nei, vent.. Trenger jo ikke det, jeg er jo voksen. Mamma og jeg hadde nemlig denne diskusjonen for noen uker siden, at hun fortsatt fler seg som en 18-ring selv om hun blir 60 r i desember. Og jeg har sakte men sikkert innsett at det vre voksen er akkurat det samme som vre barn, bortsett fra at du kan avbestille tannlegetimen om du ikke vil g, og ingen straffer deg om du spiser kake til frokost. Det er egentlig helt underlig hvor lite voksen jeg fler meg, selv om jeg har kjpt hus og frivillig kjper blomster til meg selv. I tillegg holder jeg p med lappen, og da kjrelreren min fortalte at det var like fr jeg kunne skrive meg opp til oppkjringen skjnte jeg ikke hvordan i helvete de kan slippe snne som meg ut p veiene, haha. Heldigvis er alder bare er tall!

I gr stod pappa opp klokka 4 p morgenen for dra p jobb, og jeg tenkte jeg skulle g inn og si hade til han. I det siste har han tullet snn med bursdagsdatoen min, og sier at det er den 21. eller 23. september. I gr nr jeg skulle si hade til han gav han meg en goooood klem.

Pappa: Jeg er s glad i deg jenta mi! Gratulerer med dagen!

Meg: Jeg har ikke bursdag.

Pappa: ...Faen heller.

Vi har kjpt drmmehuset!















h, i dag er vi s utrolig glade! Christopher og jeg har vrt og signert alle mulige papirer, s den 1. november flytter vi inn i drmmehuset sammen! Gleder meg s utrolig masse til gjre dette om til vrt hjem bo sammen med Christopher igjen og ikke minst innrede alle disse flotte, store og lyse rommene. I tillegg er det nrme familien min, noe som er veldig viktig. Nei, dette blir s utrolig bra. Tenk dere vkne i dette huset og g ut og drikke kaffe p trappa imens man lukter sjen og ser p kuene. Helt perfekt for meg iallefall!

En ung bloggers frihet.


Det er faktisk ikke sjeldent jeg fr sprsml om hva jeg blogger om, etter jeg har fortalt at blogging er hobbyen min. Klr, sminke, mat fotografering og overfladiske ting er jo det som kommer frem her p bloggen, og mange lurer jo p hvorfor. N har det seg jo slikt at den personen dere oppfatter igjennom det visuelle jeg produserer, er antageligvis ikke det du ville sett om du hadde mtt meg i levende live. Og snn er det nok for de aller fleste som blogger, vi velger jo vise en liten del av oss selv. Selv om lesere flger med i opp- og nedturer er det ikke lett danne seg et 100% levende bilde i fantasien. Jeg har mtt mange toppbloggere som virkelig ikke var slik jeg trodde de skulle vre.

Her p bloggen min velger jeg vise den positive, moteglade skribenten inni meg. Men sannsynligheten er stor for at du hadde mtt meg i et sarkastisk humr, med joggis inne p butikken for kjpe sjokolade og pepsi max. Men det betyr ikke at jeg ikke er hun du ser for deg bak skjermen. Jeg er like mye begge deler, men jeg velger vise den frste her. Hvem er det egentlig som har lyst til lese om en 20 r gammel jente fra ei lita bygd midt i det bredeste bibelbeltet, som sover 80% av dagen, og som tilbringer sine vkne timer i pysj, sminkels og med hret fullt av floker imens hun sender meldekort for f arbeidsavklaringspengene inn p konto? Ekstremt f, vil jeg gjette.

Jeg har merket det siste ret jeg har vrt arbeidsledig hvor godt det er ha friheten til leve som jenta som har denne bloggen. N m dere ikke tro at alt jeg har skrevet de siste tre rene er ren skuespill, for det er det absolutt ikke. Men sykdommen min har dessverre tatt bort en hel bit av personligheten min, rett og slett fordi jeg ikke har krefter til vre like sprudlende og hoppende glad hele tiden. Hun lever i beste velstand, men litt gjemt bort. I fingertuppene kan man kanskje si? I tillegg er det s utrolig godt produsere noe som gir et faktisk resultat. Jeg hadde nok blitt gal og begynt bite p sengegavlen om jeg ikke hadde hatt noe som jeg s frem til drive p med. Bloggen har nesten blitt som en fulltidsjobb, jeg gr ofte og tenker p hva jeg kan skrive om, og bilder jeg kan ta. Dessverre faller jeg litt kort noen ganger, men det i det hele tatt ha noe tenke p som opptar meg og interesserer meg har vrt s ufattelig uunnvrlig i dette stadiet i livet jeg er n.

Christopher og jeg har nettopp tatt en stort sted ved kjpe hus sammen, og jeg er utrolig spent p hvordan dette blir. Men jeg gleder meg s utrolig mye! Og jeg gleder meg til vise dere hjemmet vi skal skape sammen. Kommer dere til se bilde av meg, inne p et mrkt rom etter min 18. time i svn og med altfor mye rot som skulle vrt ryddet opp i? Nei. Jeg nsker vise alt det positive jeg har i livet, for det er nemlig det jeg nsker fokusere p. Hver dag er selvflgelig ikke solskinn og regnbuer, men her p bloggen kan det vre nettopp det. Fordi jeg nsker inspirere og bruke dette som en dagbok, og g tilbake for se dagene jeg har hatt. Og de var gode. Selv om leddene gjorde vondt og jeg var s trtt at jeg var kvalm, var dagen vakker.


I en perfekt verden hadde jeg gjort s utrolig mye mer ut av bloggen, og fokusert enn mer p den enn jeg gjr n. Men i mellomtiden hper jeg at dere synes at bloggen min et fint sted for slappe av og hente inspirasjon. Jeg har ftt s utrolig mye positivt ut av blogge at jeg ser aldri for meg en dag slutte med det helt. For ikke snakke om andre mennesker jeg har blitt kjent meg igjennom bloggingen, og alle fantastiske tilbakemeldinger man fr. Det er alt dette som gjr at jeg er s utrolig glad i blogge, og for at jeg har mitt eget, lille fristed hvor jeg kan vise akkurat den delen av meg selv jeg nsker.

20 (ubrukelige) fakta om meg.


Her kommer det alts, det "jeg har ingenting blogge om s jeg snakker litt om meg selv" -innlegget, haha. Er ikke til skyve under en stol at det er ekstremt lite inspirasjon hente imens jeg er her, er heldigvis bare noen f dager igjen. Dessuten har jeg sett noen nye fjes i kommentarfeltet, s da slr vi til med en liten faktarunde.

- Jeg hater New York. Kunne ikke vente med komme meg bort derfra.
- Bygdemonsteret gir meg noia. Jeg liker at ting er enkelt, og konfrontasjon skal skje ansikt til ansikt.

- Jeg blir aldri fyllesyk. Hadde jeg blitt det hadde jeg nok aldri rrt alkohol igjen.

-Det er faktisk et halvt r siden sist jeg hadde Ben & Jerrys fudge brownie, og det dreper meg p innsiden.

-Jeg har tatt mange anti-perm behandlinger for rette ut hret mitt, men sluttet med det for 4 r siden da hret ble rett av seg selv. Hurra!

-Jeg fr lyst til sl noen i eggstokkene hvis det ikke finnes riktig drikke til maten. Omelett og melkgrbare ikke(!!!!!)
- Senga er mitt hjem. Selv om jeg hadde en hel leilighet til disposisjon s gjorde jeg det meste i senga.

- Jeg fr altfor fort flelser for fiksjonelle karakterer. Jeg srger fortsatt over Ned Stark's dd

-Favorittfilmen min er Snatch. Good dags, you like dags? - What? - Yeah dags. You like dags? - Oh dogs. Yeah I like dogs.

-Jeg savner snus hver dag.Tok min siste snus i september i fjor.

.-Favoritt-godisen min da jeg var liten var sterk kaffe med melk og massemasse sukker. N kan jeg bare ha svart kaffe.

- Jeg er hysensitiv. Det vil si at jeg opplever andre menneskers flelser, lyder, lukter og berring som veldig sterke og energitappene.

- Nr telefonen ringer uten at det er avtalt via SMS at noen skal ringe blir jeg utrolig irritert. Jeg hater snakke i telefonen. (Mest fordi det er utrolig slitsomt)

- Jeg er pinlig lettrrt, og kan f trer i ynene av det minste kompliment.

- Nr jeg hikker, s hikker jeg bare en gang. Snn ca en gang i timen. Det er et hyt, brakende hikk - men en fantastisk icebreaker.

Snn, da fikk jeg proppet hodet deres litt med undvendig informasjon. Hper dere kan tilgi meg og fortelle meg en sr ting om deg selv s vi kan ha en liten bonding-experience?

Les mer i arkivet Februar 2015 Januar 2015 Desember 2014


Hei! Mitt navn er Iselinn Andersen, jeg er enogtyve r gammel og bor i den lille kommunen i havgapet - Lindesnes. Her bor jeg i et hus langt ute p landet men samboeren min, hunden vr og kattene vre. Min strste lidenskap er fotografi, og det er hovedgrunnen til at jeg begynte blogge i 2012. Her kan du lese om alt fra fototips, min interesse for mote og skjnnhet, interir og matoppskrifter. Legg meg gjerne til som venn :-)

KONTAKT:
iselinnandersen@hotmail.no







hits